Kategori: Kjetil Ervikson`s enmannsorkester

Likt Titanic skal jeg spille og synge musikk til skipet har sunket! Derfor har jeg skyvet alt annet til side, det ble simpelthen bare så altfor mye. I den totale stillheten jeg befinner meg i, og som jeg stort sett har befunnet meg i dette lange liv, så kan jeg ikke lenger tenke på noe annet enn min egen lille men betydningsfulle skjebne. Blant blogger, artikler og kommentarer ofret jeg mitt gode navn og rykte for og til felleskapets glede, trodde jeg! I min bevissthet om att folk flest likte mine tjenester og bidrag til og for felleskapet interesser! Men att utover dette så følte de fleste meg frastøtende! styrker jo tillitten til att jeg fortsatt må gå egne veier gjennom mitt resterende liv. Men jeg gjør det med ett åpent sinn, hevet hode og en sterk overbevisning om att alt løser seg til slutt. Selv døden er en løsning den dagen den banker på. Men jeg håper i min kroniske ensomhet att jeg ennå har noe tid, noen gleder og noe inspirasjon igjen til å spille å synge meg frem til det endelig målet, hva det nå er! selv om hele skipet en dag vil ende nådeløst på havets dyp, skal jeg musisere mens det synker.

 

Min far skrev i sine diktsamlinger følgende setninger; Jeg gråter ikke for att jeg skal dø men for att jeg aldri har levet, sitat slutt. Sterke og dype ord det. Men livet er full av bra og dårlige tider, sorg og glede, ja av fremganger og motganger. Men nei, man har ikke noe valg når skjebnen tar en i kapp! Mine medfødte fysiske lyter har hvert like problematiske som den mørke fortiden jeg er oppvokst med. Men det vare bare meg selv som førte meg fremover. Tragisk å si det men sant som det er sagt, de man trodde mest på var og ble ens største fiender. Selv de nærmeste målte en bare i politisk tilhørighet. Ett langt liv av svik, mobbing, stigmatisering og utfrysning til tross så står jeg fortsatt oppreist, vel med ene krykken til hjelp. Folk må late som de ikke ser eller hører meg! men min selvfølelse og tro kan de aldri ta ifra meg. Jeg vil bare legge tid på det som gir meg glede og inspirasjon i fremtiden. Har kastet bort altfor mye tid på meningsløse diskusjoner for folk som ikke er selvhjulpen, men som gjør hva de kan for å begrave seg selv i bunnløse problemer som de selv har grunnen for. Noe og noen finnes det simpelthen ikke håp for. Likt Titanic så går vår verden til grunne, på grunn av en endeløs menneskelig dumskap og egoisme. Jeg antar att vår herre har en plan med alt dette. om ikke! er alt håp ute.